Norske språk dør ut?

MOBIL OG SMS-SPRÅK

1)
Så what do you wanna do? – Så hva vil du finne på?

Du kan setta han på halv elle før visst du vil. E ikkje so nøye da. Pizzaen e jo for varm te å eta når han nett har komt ut av ovnen. – Du kan sette den på halv eller før viss du vil. Er ikke så nøye det. Pizzaen er jo for varm til å spises når den akkurat har kommet ut av ovnen.

E du down på Viva la Bam i dag? :p – Har du lyst å se Viva la Bam i dag?

De største skilnadene på SMS og vanlig språk i dag er at vi nå skriver på dialekt. Det har kanskje blitt litt nerd å skrive bokmål eller nynorsk? Er litt usikker, men vi skriver mest på dialekt nå til dags. Det som også har blitt det vi kaller sms-språk er forkortninger av forskjellige ord. Med= Md , Deg= Dg, Later= L8r o.s.v.

Det er også noe som har komt inn i språket vårt som har blitt et problem, eller kan bli et problem senere. Det er engelsken. Den har klart å presse seg inn i SMS-språket og vi bruker det ofte. Noen ganger er det faktisk vanskelig å finne ut hva ordet er på norsk, så vi bruker det engelske viss det er det eneste vi kan komme på. Forskere er redd for at det norske språk dør ut. Det samme med skrivemåtene. De er redd for at nordmenn vil begynne å skrive dialekt i skolearbeid og i jobbsammenhenger. SMS-språk har veldig tydelig virket inn på ungdommen i dag. Det er mange som er dårlig i norsk skriftlig på grunn av dette. De har med ord som ikke står i ordboken, men heller i dialekt. Dette er også noe vi kan kalle et problem. Skoleelever bruker mer tid på data og mobil en de gjør i norsktimen. Så derfor blir de mer fokusert på teknologiske språk og som sagt så virker dette inn på skolearbeidet.

Jeg vil tro at forkorningen begynte fordi, dersom du har kontantkort, så kan du bli blakk fortere viss du skriver lange meldinger. Én melding er 160 tegn. Viss du får 161 tegn så blir dette telt som 2 meldinger og koster derfor mer penger. Før i tiden så kostet det mer for meldingene enn det gjør i dag, derfor begynte forkortningene rundt 1990-tallet. Da var det praktisk å forkorte ord for da kostet det mindre penger fordi meldingene ble mindre.

Engelske ord i meldinger tror jeg er fordi ungdommen ser på masse engelsk TV. Det er flere engelske programmer enn noen gang. Pluss at det har kommet engelske online-spill der nordmenn kan kommunisere med folk fra hele verden. Da må de jo selvfølgelig skrive på engelsk og dette påvirker ordbruken. Jeg personlig bruker masse engelske slengord. Det gjør for det meste alle vennene mine også. Viss en har begynt med det så virker det lett inn på resten av ”gjengen”.

2)
Den største forskjellen mellom internett-kommunikasjon og mobil-kommunikasjon er vel kanskje at på internett kan du kommunisere med dem du vil og ikke bare de som du har nummeret til. Internett er også en gratis plass å kommunisere og derfor mer brukt. Men skal du har tak i en spesiell person og den er ikke logget på Facebook eller MSN, så må du ty til mobilen. På internett så er det også lettere for andre å se hva du sier til folk. Kanskje ikke på MSN, men på for eksempel Facebook, nettby eller andre møtesteder på internett. Som jeg nevnte i oppgave 1 så er det kommet mange online-spill. Her er det folk fra hele verden som spiller og da må de aller fleste snakke engelsk. På engelsk så har de mange slengord som også fungerer i norske setninger. Da er det bare å bruke det i noen setninger, så har det kommet inn i det norske språk. Det jeg kjenner mest til i dag er LOL, GIEF, NOOB og LOSER. LOL er en forkorting for Laughing Out Loud. Dette er vel det ordet som brukes mest av norske ungdommer nå til dags. GIEF er et slengord som betyr Give Me. Jeg vet ikke helt hvordan dette har en sammenheng, men den kan forstås i en samtale mellom to norske ungdommer. NOOB er ett annet ord for taper/nybegynner. Det begynte med at det betydde nybegynner, men nå bruker ungdommer det til å kalle folk for taper og lignende. LOSER har den samme betydningen på norsk som den har på engelsk. Det betyr selvfølgelig taper.

Jeg tror at det norske språk kommer til å dø ut på grunn av engelsken. Den kommer mer og mer inn på oss nordmenn og vi tenker ikke over konsekvensene. Dette er et godt eksempel på føre-var-prinsippet. Vi tar til oss mer og mer engelsk, men tenker ikke over konsekvensene. Så om kanskje 1000 år så snakker de aller fleste i Norge engelsk. Og ikke vanlig engelsk, men sleng-engelsk. Det er kanskje ikke bare Norge som kommer til å snakke engelsk, kanskje hele Skandinavia? Uansett, jeg erklærer meg skyldig dersom dette skjer. De voksne er nok de eneste som ikke snakker med slengord, men mamma har begynt å kalle meg noob i spesielle sammenhenger, så kanskje problemet er større enn vi trodde?